Adjusting Ultrabook design Setting Using Touchscreen

Vær en flue på veggen

I design verktøykassen hjemme er det gjerne et skrujern eller kanskje en skiftenøkkel som skiller seg ut, som brukes så ofte at den har fått en fin brukspatina og ofte mottar et kjærlig blikk. Som interaksjonsdesigner er det brukertesting jeg ofte plukker. Brukertesting er svært nyttig hvis du ønsker å oppleve hva som faktisk skjer når brukeren prøver å få løst oppgavene sine med IT-løsningen din.

Det viser seg nemlig umulig å forutse hva brukerne kan finne på. Du må gjerne tro at løsningen din er logisk og intuitiv, at du har tenkt gjennom alle muligheter, men gang på gang tenker og handler brukerne forskjellig fra hva man forventer. Det er i grunnen ikke så rart, vi er alle unike individer med ulik bakgrunn, preferanser og forståelse av verden. I tillegg har vi alle en rekke interessante kognitive begrensninger som påvirker hva og hvordan vi velger å huske hendelser i livene våre.

Det er derfor lite å hente i å spørre brukere om hva de tenkte eller gjorde en gang i fortiden eller om hva de tror de ville ha gjort. Vil man ha innsikt man kan ta designvalg på må man ty til metoder som brukertesting hvor man får førstehåndserfaring med hva som faktisk skjer og hvordan brukerne dine resonnerer seg frem til de valgene de tar.

Hva brukertesting er og ikke er

Det de fleste forbinder med brukertesting er å observere brukere som prøver å løse realistiske oppgaver med et nettsted eller program/app mens de tenker høyt. Man prøver å gjenskape en situasjon der man som en flue på veggen hjemme hos brukeren kan observere uten å påvirke. Det hender jeg hører folk bruke ordet brukertesting” om noe som ikke er det, for eksempel at man sender bekjente en lenke til en løsning som man vil de skal se på og melde tilbake hva de synes er positivt og negativt. Det gir lite verdi sammenlignet med den type brukertesting jeg beskriver her.

Alt fra håndtegnede skisser på papir til løsninger som allerede er i produksjon kan brukertestes. Utvikler du en ny løsning bør du teste så tidlig som overhode mulig slik at det er billig og raskt å gjøre endringer.

Hvordan gjør man det i praksis?

Gjennomføringen av en brukertest kan være rask, enkel og billig slik som Idaa Aalens Hit the streets” der hun ber folk på gata prøve noe hun har designet mot en banan eller sjokolade, eller den kan være dyptgående, vitenskapelig og ressurskrevende slik som i et SINTEF-laboratorium med enveisglass og flere videokameraer.

«Hit the streets», Ida Aalen og kollega klare for å møte brukere på gata.

Testlab med enveisspeil og kameraer

Fullskala brukertestlab, 1984 anyone? Foto by Yandle

De fleste som driver hyppig brukertesting i dag velger å gå for noe midt i mellom, der rundt fem representative personer rekrutteres til en 30-45 minutter lang seanse som i tillegg til oppgaver inkluderer oppvarmingsspørsmål og en oppsummering. En testleder sitter sammen med brukeren og gir oppgaver og hjelper hvis man skulle stå helt fast, og i tillegg er det gjerne observatører enten i samme rom eller i et annet rom som man overfører skjerm og lyd til.

Skisse av testsituasjon

Testperson og testleder i ett rom, observatører (teammedlemmer, kunde osv.) i et annet.

Før gjennomføringen har man definert mål og laget et oppgavesett. Man har også gjerne laget et manuskript eller en liste med punkter som man ønsker å informere brukeren om før man setter i gang, kjørt en pilottest osv.

5 brukere?

Hvorfor akkurat fem brukere? Det er et resultat av forskning gjort av Jakob Nielsen og Thomas K. Landauer tidlig på nittitallet. Jakob Nielsen publiserte i mars 2000 bloggposten Why you don’t need to test with more than 5 users” der han viste at fem brukere gjennomsnittlig vil identifisere 85% av de viktigste brukskvalitetsproblemene en løsning har.

Kurve som viser at 5 brukere avdekker 85% av de viktigste problemene

Som kurven viser kan man oppdage flere problemer ved å øke antallet testpersoner, men det er større verdi i å kjøre flere brukertester der man identifiserer problemer og feil, gjøre endringer og rettinger, for så å kjøre en ny brukertest. Da vil man finne nye problemer og samtidig få bekreftet at endringene man gjorde hadde den effekten man forventet. Så heller tre brukertester med fem personer i hver enn én med 15.

A minute to learn, a lifetime to master

Alle kan lære å kjøre en brukertest, og Othellos tag line A minute to learn, a lifetime to master” treffer godt. Selv om man er nybegynner lærer man alltid noe nytt, både om løsning og om hvordan man kan gjennomføre bedre neste gang.

Etter hvert som man får erfaring med brukertesting legger man merke til de små nyansene som gjør at noen UX-team klarer å avdekke flere problemer og feil enn andre. Det dreier som en rekke små forskjeller i planlegging, gjennomføring og analyse av resultater som tilsammen utgjør en forskjell. Når man lager oppgaver må man for eksempel være nøye på at de:

  •  er realistiske, og gjerne være slik at testpersonen selv er med på å formulere dem. 
  •  gir svar på det man lurer på.
  •  ikke er ledende.
  •  ikke gir signal om at de kan løses.

I selve testsituasjonen må man:

  • få testpersonen til å slappe av og forstå at det er løsningen vi tester, ikke personens evner og intelligens.
  • være bevisst på eget kroppsspåk og bevegelser som kan signalisere og påvirke.
  • være bevisst på hvor man sitter i forhold til testpersonen.
  • unngå sukking, fliring, mm”, ja” og andre ytringer som kan signalisere og påvirke
Brukertesting er en kunst og det er bare å sette i gang og skaffe seg erfaring til glede for brukerne dine. 

Hva er konsekvensene hvis jeg ikke brukertester?

Hvis du ikke velger å investere i brukertesting må du regne med at løsningen din kan:
  • bli vanskelig å finne frem i, brukerne finner ikke det de er ute etter eller bruker for mye tid, og velger dermed kanskje å forlate den.
  • ha feil som resulterer i at brukerne for eksempel registrerer feil informasjon eller blir stående fast. Har du for eksempel en utsjekksprosess i en nettbutikk påvirker det bunnlinjen direkte at en viss andel av brukerne dine ikke klarer å avslutte kjøpet.
  • ikke treffer behovene til brukerne fordi man har gått glipp av den brukerinnsikten en brukertest gir
  • ha mer funksjonalitet og innhold enn nødvendig som gjør den kompleks og dyr både å utvikle og forvalte
Ta mer enn gjerne kontakt med oss i Egde Consulting hvis brukertesting er noe du er interessert i å lære mer om og prøve.
Foto:
«Brighton Uni Usability Lab» by Yandle is licensed under CC BY 2.0. No changes made.
Stikkord:

#brukertest #test #ux

Del

Relaterte artikler

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Terje Løvås vei 1, 4879 Grimstad
Gravane 16, 4610 Kristiansand

Kontakt oss

Firmafakta og kredittvurdering fra Bisnode

Terje Løvås vei 1, 4879 Grimstad
Gravane 16, 4610 Kristiansand

378 00 000 
Kontakt oss
Firmafakta og kredittvurdering fra Bisnode